Skip to main content

Komparativ religion på barnetrinnet

Religiøse konflikter eller misforståelser finnes ikke bare i teorien eller i politikk - de er en del av hverdagen og er forankret i uvitenhet. På barnetrinnet kan det være et utvidelse av helt vanlige konflikter på skolegården eller i klasserommet, eller så kan det tolkes som en ny måte å kategorisere grupper på. For eksempel, når de skal spille fotball i friminuttene sier barna at det skal være “muslimer mot kristne” - istedenfor det gamle kjønnsdelingen (jenter mot gutter). Det virker helt uskyldig, men det kan fort bli konflikt hvis noen er misfornøyd med hvordan spillet går.


Vi lever i et multietnisk og multireligiøs samfunn og vi vil lære forstå hverandre bedre. Gjennom kunnskap om ulike religioner skal vi utvikle evne til å leve i og med mangfold i samfunnslivet. Om vi undersøker fellestrekk mellom de tre store abrahamittiske religionene (kristendommen, islam og jødedommen), kan vi utvikle mer forståelse og toleranse for hverandre. 


Kristendom, Jødedom og Islam er blitt til i det samme geografiske områder i Midt-Østen og har derfor mange fellestrekk. Foruten troen på en gud (monoteisme) er det flere felles profeter, blant dem Moses og Jesus (for eksempel Kristendom og Islam). I stedet for å fokusere på en religiøs tradisjon, er det ikke mer nyttig å starte fra en felles grunnlag?


Her kommer flere forslag på hvordan du kan jobbe med komparativ religion på barnetrinnet. De er opplegg jeg har prøvd selv - med kjempeflott resultat!



Lysfester

Mål: 

  • å kunne sammenligne og presentere ulike årstider og høytider i kristendom og andre religiøse tradisjoner som kulturarv. 

  • å kunne bruke enkle fagbegreper i arbeidet med religioner og livssyn.


Alle religioner har sine fester og festivaler: Jøder har sin lysfest hanukka. Muslimer, hinduer og buddhister har egne storslåtte festivaler for å feire lyset. De kristne feirer jul for å hedre minnet om Jesu fødsel i Betlehem, verdens lys.

Del opp undervisningen i flere moment. Vi har jobbet med det i 4 uker (sammenlagt 8 undervisningstimer). 

  1. Som introduktion leser vi om “Holiday of Holidays” i Haifa, fragment fra en artikkel i Aftenposten Innsikt. Se leseforståelse oppgaver her.

  2. Etter hvert jobber vi med bøkene i serien Fest og Feiring: God Hannuka!, God Id! og God Jul. (De er lagt ut som lydbøker på Skolen Cappelen Damm). Vi leser igjennom og snakker om lysfestene.

  3. For å sammenligne lysfestene valgte jeg å arbeide med dramatisk lek og skuespill. Dramatisk lek og skuespill er en veldig kjekk pedagogisk verktøy som elevene liker godt. Man kan bruke kroppsspråket og omgivelsen til å formidle meninger. Elevene har skrevet manus til skuespill om tre historier for å lære om lysfester (og markere Id, Hannuka og Jul). Siden framførte de teaterstykker i klassen. Gjennom lek og øvelser har historiene blitt kjent for dem, og de kunne dele det de har lært med de andre i klassen. 


Hvordan gikk det, tro? Se mitt innlegg på skolens hjemmeside:

https://www.minskole.no/lura/artikkel/320405 


For en mer detaljert opplegg kan du gå inn og sjekke planen på UDIR sin planlegginsverktøy.



Adam og Eva 

(I kristendommen, jødedommen og islam)


Mål: 

  • samtale om og presentere sentrale fortellinger og trosforestillinger i østlige og vestlige religiøse tradisjoner

  • bruke enkle fagbegreper i arbeidet med religioner og livssyn

  • samarbeide med andre i filosofisk samtale



Fortellingen om Adam og Eva i Edens Hage er en nyttig tema for å repetere og automatisere begreper innen religion fordi alle store monoteistiske og polyteistiske religioner har en opprinnelseshistorie. Derfor kan det være lurt å starte med en begreps øvelse


Temaet kan inkluderes i et større emne som “religion og livssyn øst og vest” hvis vi vil understreke sentrale mål i læreplanen.

Da er det lurt å samtale om monoteisme og polyteisme og kategorisere de “fem store” religionene enligt disse begrepene.

Tips til læreren: 

https://snl.no/polyteisme

https://snl.no/monoteisme


Spør elevene hva de vet om Adam og Eva - føler du deg trygg som samtaleleder kan du ta opp evolusjonsteori versus religiøse opprinnelseshistorier, det gir en fantastisk mulighet for filosofisk samtale


Temaopplegg:


Økt 1:

  1. Introduktion - Jan Grønli leser historien om Adam og Eva på NRK super.

  1. Felles diskusjon - svar på spørsmålene: Hvem var Adam og Eva? Hva vet du om Edens Hage? Hva var Kunnskapens tre? Hvorfor ble Adam og Eva kastet ut fra Edens Hage? Osv. Skriv spørsmålene på tavla, elevene svarer i KRLE skrivebok.

  2. Hvis tid igjen: finn bilder av Edens Hage / Adam og Eva - eleverna tegner i KRLE skriveboka.

Økt 2:

  1. Adam (og Eva) i Kristendommen, Jødedommen og Islam. Les teksten, felles diskusjon.

  2. Elevene får arken men noen ord ble tatt ut, de må skrive inn riktige ord. Gjerne sammen med en læringsvenn. ELEVENS ARK.

Siden skriver de minst tre setninger om Adam og Eva / Edens Hage i KRLE skriveboka.

 

Hellige skrifter


Gjennom å studere hellige skrifter fra kristendommen, jødedommen og islam kan elevene fordype sine kunnskaper om fellestrekk i de abrahamittiske religionene. 


Siden man ofte tror at islam og kristendom er fundamentalt motsatte religioner, en mening bredt spredt i media og delt av mange som ikke har kunnskap om trossystemer, er det nesten en plikt for lærere å prioritere disse to. På mindre trinn trenger de ikke lese fra Koranen eller Bibelen, men kan godt undersøke fakta om skriftene. Elever som går på 5-7. trinn kan lese fragmenter fra hellige tekster, mens på ungdomsskolen og videre er det lurt å bli godt kjent med de komparativt. Jeg mener at mangen av de som snakker fritt og offentlig om Koranen i samband med terrorisme har aldri lest eller sett en variant av Koranen. Og det er et farligt perspektiv synes jeg.


For eksempel, på 4. trinn har mine elever fått en kort tekst om Bibelen og Koranen og siden skulle de skrive minst 3 fakta de har lært fra teksten. 

https://docs.google.com/document/d/1dATODFLLyhVA1Zb7MvMQIaaUrJZDHl3XCUWskfXPJ-g/edit?usp=sharing



POST SCRIPTUM

Komparativ religion trenger selvfølgelig ikke være limitert til monoteistiske religioner. Jeg har brukt temaet karma og reinkarnasjon for en komparativ studie av buddhisme og hinduisme.


Vil du vite mer? Les denne artikelen: 

https://studieweb.no/forskjeller-og-likheter-mellom-buddhisme-og-hinduisme/# 


Comments

Anonymous said…
Supert! Takk :)

Popular posts from this blog

English is Everywhere

Are your kids at school wondering why English is spoken everywhere? And do you assume that they know the reason(s) why? Think again.  Colonialism as a concept seems to be absent from primary education, which is problematic in itself. But learning a bit of history is the key to understanding the many varieties of English, its status as an official language in no less than 56 countries, and the cultural consequences of colonialism. I am never hesitant to speak about history in my classes: social sciences, languages, even science cannot be taught without the historical background. The look of wonder on the faces of some of my pupils originally from South Asia when they understood, for example, why cricket is so popular in their country of origin or why most people in Pakistan and India seem to speak English, was very rewarding.  Here is a simple, yet effective method to teach pupils about the rise of English as a global language.  Competence aims : explore and use pronunciation patterns

Immunsystemet og vaksiner

Vi lever i en viruspandemi og Covid-19 har tatt over hverdagen.  Vi vil forstå hvordan kroppen vår reagerer på virus og hvordan den forsvarer seg mot virus. Vi vil også lære om hvordan samfunnet håndterer pandemier eller epidemier gjennom å snakke om tidligere epidemier som ble løst, for eksempel polioepidemien. Her finner du et undervisningsopplegg som varer i tre uker og berører læringsmål i naturfag og samfunnsfag på barnetrinnet. Opplegget er delt på tre: virus og bakterier, coronaviruset i verden, og vaksiner. I siste delen leser vi en tekst om et annet virus som ble utryddet i nesten hele verden, polioviruset. Vi repeterer gjennom test og kahoot. OBS: Du trenger en ekstra time til repetisjon, i tillegg til de tre ukene du har jobbet med opplegget.  Mål: beskrive funksjoner i kroppens ytre forsvar og samtale om hvordan dette verner mot sykdom (naturfag). utforske og presentere samfunnsfaglege spørsmål, søkje etter informasjon i ulike kjelder og vurdere kor nyttig informasjonen er