Skip to main content

Hvor kommer klærne våre fra?



En tverrfaglig undervisningsopplegg om bærekraftig utvikling. Hvor lenge? - En uke, cirka 3 undervisningstimer. Kan i prinsip brukes på alle trinn. 


Mange av oss har ikke tenkt på hvor klærne våre kommer fra, hvor mye ressurser det krever å produsere ett plagg. Vi vet at best for miljøet er å handle lokalt produsert. Men det blir så oftest at klærne våre er lagd i land som ligger langt vekke, som Bangladesh eller Kina. Å lage og transportere de trenger mange ressurser og energi, og det er dårlig for miljøet. Derfor vi må trene i undring og utforsking av miljøvennlige levesett for framtiden. Jo flere plagg vi kjøper desto verre blir det for miljøet. Så vi må trene på å tenke kritisk angående global klesproduksjon, vi må tenke på hvordan menneskenes levemåte påvirker natur og klima.


Mål:

  • utforske og presentere samfunnsfaglege spørsmål, søkje etter informasjon i ulike kjelder og vurdere kor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmåla (samfunnsfag)

  • undre seg, stille spørsmål og lage hypoteser og utforske disse for å finne svar (naturfag)

  • utforske et naturområde og drøfte bærekraftig bruk av området (naturfag)


Økt 1:

Hver elev tar for seg et plagg de har på seg, for eksempel jakke, genser eller bukse. Så skal de se på merkelappen på plagget og besvare to spørsmål: 

  • Hvor kommer plagget fra? og 

  • Hvilke stoffer består det av? (vis eksempel!)

Elevene skal besvare spørsmålene ved å skrive en historie om sitt plagg. Her må elevene bruke fantasien, men også tenke hva som er sannsynlig. Å ha tilgang til verdenskart på storskjerm kan være til svært god hjelp. Du finner et verdenskart her, https://www.fn.no/verdenskart (eller søk på google)

Del ut "Fakta om tekstiler

OPPGAVE  - Skriv en fortelling om dine klær….

Økt 2 og 3:

Muntlig presentasjon av historiene. Læreren fører statistikk på tavlen om hvor mange fabrikker, båter, lastebiler alle plaggene til sammen har vært innom i prosessen med å bli produsert. Deretter lager vi en felles oversikt.

Klasseromsamtale basert på felles funn - se spørsmål her.

Hvis tid igjen:

Økologisk fotavtrykk

Ta opp land profilen til Norge i sammenlign land på storskjerm slik at hele klassen kan se sammen:

 https://www.fn.no/Land/Sammenlign-land 

Midt på siden, under overskriften «økologisk fotavtrykk», vises en grønn rute med jordkloder. Den illustrerer hvor mange jordkloder vi hadde trengt dersom alle mennesker på jorden skulle hatt samme forbruk som nordmenn har. 

Diskusjon:

Har vi mennesker rett til å bruke så stor del av ressursene?

Hvor mange jordkloder trenger vi for å leve slik som menneskene i det landet lever?



Inspirert av FN sin opplegg om bærekraftig utvikling.  Kilde: 

https://www.fn.no/undervisning/undervisningsopplegg/5-7-trinn/baerekraftig-forbruk-og-produksjon


Comments

LiMa said…
Hei 😊
Nettopp fått tips om din blogg og dine undervisningsopplegg. Det ser spennende ut, og jeg vil gjerne se nærmere på alt, men får ikke åpna de linkene som ligger inne i blogginnleggene dine? Håper det er mulig å få til, har sendt forespørsel 👍😊
LiMa said…
Tusen takk 🥰👍

Popular posts from this blog

English is Everywhere

Are your kids at school wondering why English is spoken everywhere? And do you assume that they know the reason(s) why? Think again.  Colonialism as a concept seems to be absent from primary education, which is problematic in itself. But learning a bit of history is the key to understanding the many varieties of English, its status as an official language in no less than 56 countries, and the cultural consequences of colonialism. I am never hesitant to speak about history in my classes: social sciences, languages, even science cannot be taught without the historical background. The look of wonder on the faces of some of my pupils originally from South Asia when they understood, for example, why cricket is so popular in their country of origin or why most people in Pakistan and India seem to speak English, was very rewarding.  Here is a simple, yet effective method to teach pupils about the rise of English as a global language.  Competence aims : explore and use pronunciation patterns

Conversation Starters

Not sure how to get the conversation started in the English language classes after the summer break? Here are a few tips for you! By using a couple of games inspired by contemporary celebrities, throw in a bit of pop culture there too – my sources are Dakota Johnson (actress), Stephen Colbert (comedian, political commentator, television host), and – well, the American people. I naturally gave all these a twist to make them more suitable for usage in the classrooms. Enjoy!  The Acting Game  This is inspired by an interview I saw with Dakota Johnson on Jimmy Fallon’s television show; see the video below:   First present the game and give instructions to the whole class. Best not to show the video, but maybe act it out yourself, with the help of a volunteer.  INSTRUCTIONS:  We are going to play a game called “The acting game”. You will be working in pairs. You take turns picking a card and reading different scenarios. Your classmate must then act out how he or she would react to this part

Komparativ religion på barnetrinnet

Religiøse konflikter eller misforståelser finnes ikke bare i teorien eller i politikk - de er en del av hverdagen og er forankret i uvitenhet. På barnetrinnet kan det være et utvidelse av helt vanlige konflikter på skolegården eller i klasserommet, eller så kan det tolkes som en ny måte å kategorisere grupper på. For eksempel, når de skal spille fotball i friminuttene sier barna at det skal være “muslimer mot kristne” - istedenfor det gamle kjønnsdelingen (jenter mot gutter). Det virker helt uskyldig, men det kan fort bli konflikt hvis noen er misfornøyd med hvordan spillet går. Vi lever i et multietnisk og multireligiøs samfunn og vi vil lære forstå hverandre bedre. Gjennom kunnskap om ulike religioner skal vi utvikle evne til å leve i og med mangfold i samfunnslivet. Om vi undersøker fellestrekk mellom de tre store abrahamittiske religionene (kristendommen, islam og jødedommen), kan vi utvikle mer forståelse og toleranse for hverandre.  Kristendom, Jødedom og Islam er blitt til i det