Demokrati og medborgerskap er et sentralt tema i den overordnede delen av læreplanen (2020). Det tverrfaglige temaet skal
“gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser.”
Jeg mener at å forstå at individene i samfunnet har rettigheter og plikter, å skjønne hvordan det politiske systemet virker er ikke nok.
Ifølge læreplanen må elevene faktisk lære bli aktive medborgere for å delta i videreutviklingen av demokratiet i Norge og verden. Kritisk tenkning er av største betydning, og elevene må øve på å akseptere uenighet (og vi vet at det er vanskelig å gjøre til og med for voksne, av og til sliter politikerne med det også). Sist men ikke minst skal elevene lære “hvorfor demokratiet ikke kan tas for gitt [...] at det må utvikles og vedlikeholdes”. (Udir, 2020)
Hvordan oppnår vi allt dette? Akkurat det skal jeg fortelle om i dette innlegget, gjennom en undervisningsopplegg jeg har jobbet med i samfunsfagtimene på fjerde trinn.
De fleste av barna i norske skoler har vært så heldige å leve i et demokrati - dessverre ikke alle (for eksempel ikke flyktninger fra Afrikanske land eller land som Afghanistan i sentral Asia), og selvfølgelig ikke jeg. Jeg vokste opp i Romania under Nicolae Ceausescu’s diktatur, og levde i et samfunn der vi lærte på den harde måten hva frihet er vert. Det er dessverre fortsatt et samfunn der likestilling er veldig skjør og menneskerettigheter henger ved en tråd. Jeg tenkte veldig lenge på hvordan jeg skal kunne formidle dette og få elevene til å forstå.
Læringsmål:
utforske og presentere samfunnsfaglege spørsmål, søke etter informasjon i ulike kjelder og vurdere hvor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmåla
reflektere over kven som har makt, og kva eit demokrati er, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å påverke avgjerder
Undervisningsopplegget er laget for 3 uker, totalt 9 undervisningstimer. Men det kan godt brukes flere timer på det, dersom du vil inkludere repetisjon (tipsrunde og kahoot) og likestillingseksperimentet.
Del 1: Presidentvalget i USA
Tilfeldigvis var det valg i USA da vi skulle jobbe med temaet. Det ga oss en mulighet til å snakke om forskjellige demokratiske systemer og sammenligne Norge med USA.
Supernytt fra valguka var en god måte å starte diskusjonen på - det gjorde vi i plenum.
På Salaby skole finnes det en veldig bra opplegg om presidentvalget -der fikk elevene lese selv om de to kandidatene; men det kan de godt gjøre på nettet også. Se eksempel: Joe Biden, Donald Trump.
Etter elevene har lest om begge kandidatene, jobbet de individuelt med en oppgave jeg har lagt og satt opp på classroom: Bli kjent med kandidatene.
Klassens valg. Nå har vi lært så mye om kandidatene, så skal elevene få lov til å velge! Alle får stemmesedler og velger, siden teller vi stemmene og ser hvem klassen har valgt. Vi diskuterer sammen hvordan det ble i virkeligheten. (Elevene valgte Joe Biden til president :) Trump fikk 2 stemmer, men bare fordi de ikke bli for "slemme" mot han).
Del 2: Hvem bestemmer i Norge?
Temaet kan introduserer med felles diskusjon kring følgende spørsmål:
Hva gjør en statsminister?
Hva er et politisk parti? Hvilke partier har vi i Norge?
Vi jobber med spørsmålet Hva er demokrati?
Se på film: https://www.nrk.no/video/
Les og snakk om demokrati:
https://www.fn.no/tema/
Elevene kan lese selv, diskutere med en læringsvenn eller i grupper, så kan de jobbe med skriveoppgaven som jeg har lagd. Lurt å bruke Salaby sin opplegg om demokrati (Hvem styrer landet?) - hvis elevene ikke klarer å lese selv på nettet.
Etter hvert starter vi et felles gruppeprosjekt som heter “Lag et politisk parti” - den jobber vi med framover. Vi brukte to timer på det (noen klasse brukte 3 timer).
OBS: Se til at du velger gruppene fornuftig - elever som jobber godt sammen, grupper som er mer selvstendige, og se til at de sårbare eller svake elevene som finnes i klassen kan og skal få ekstra støtte.
Når alle gruppene har lagt eget politisk parti enligt instruksjonene skal hver klasse velge statsminister. Mine grupper har jobbet veldig godt. Motivasjonen? Partiet som vinner får en statsminister for en dag, og de kan velge en ting på partiets program som jeg skal virkeliggjøre.
Se mitt innlegg på skolen sin hjemmeside med bilder fra prosjektet:
https://www.minskole.no/lura/
Del 3: Fjerde trinn velger statsminister!
Hvem skal bli kandidat? Diskusjonen varte veldig lenge - så læreren måtte hjelpe til. Som jeg sa i introduksjonen må det øves på å akseptere uenigheter og det tar tid. Av og til virker det ikke i det hele tatt.
Alle i partiet fikk jobbe individuelt med et ark som hette “Viktige saker” der de skulle skrive hvilka saker er viktige for partiet (se hva vi jobbade med for) og hvordan de skulle implementere de hvis de ble valgt til statsminister.
De som hadde tenkt ordentligt på sakene og fant en god måte å gjøre det virkelig, den ble kandidat. Alle i klassen fikk siden stemme på sin favoritt kandidat, akkurat som i riktige valg - anonymt og demokratisk.
For å avrunde temaet har jeg organisert tipsrunde ute i skolegården og skogen nere skolen. Den inkluderte andre saker vi hadde lært i naturfag i løpet av høsten, men de første 10 spørsmålene kan brukes til å repetere temaet demokrati i praksis.
EKSPERIMENT (ekstraoppgave)
I Norge har jenter samme rettigheter som gutter, det er et et likestilt samfunn. Men det er ikke slik i mange andre land. For å få elevene å forstå, kan du kjøre et eksperiment - passer fint hvis klassen har 2 økter i samfunnsfag.
Første time får guttene bestemme alt. Guttene kommer inn først i klassen, de sitter foran mens jentene må sitte bakerst i klassen. Jentene får ikke snakke hvis de ikke får lov fra guttene.
Andre time - gjør det motsatte, jentene bestemmer alt. Diskutere med klassen hvordan det føltes? Det er en nyttig øvelse for å eksperimentere hvordan det er å leve i et samfunn der det ikke finnes likestilling.
Comments