Skip to main content

Skjønnlitteratur i samfunnsfagtimene? Ja takk!

 

At vi kan lære om forskjellige kulturer, andre levesett, og verdenshistorie fra litterære verk er jo ikke noe nytt. 


I skolen skal litteraturen både utvikle den enskilde eleven og  bygge fellesskap.  Romaner, noveller og dikt kan være verktøy for å diskutere likestilling, solidaritet og at alle mennesker er like mye verdt. Det mener blant andre J. Edvardsson i boka Skönlitteratur i verdegrundsarbetet (2020, på svensk). 


Jeg synes at litteratur er og bør være en grunnleggende ferdighet og ikke bare i norskfaget. Den handler ikke om å lese, litteratur hjelper en å forstå verden. Skjønnlitteratur er - som J. A. Langer skriver -  ikke kun en type av tekst, det er en annerledes tenkemåte hun kaller for “literary thinking” (Envisioning Literature, 2011). 


I dag mer enn noen gang, når vi får så mye informasjon via forskjellige medier, er resonnering, problemløsningsstrategier, og kritisk tenkning utrolig viktig. Men ikke bare det: for å løse morgendagens problemer måtte vi kunne tenke kreativt og utenfor boksen.


Hvis vi skal bruke skjønnlitterære tekster på skolen må det være dybdelesing - det som Robert Probst kaller for “close reading” (Notice and Note: Strategies for Close Reading, 2003). Det inbegriper omlesing og tekstsamtaler. Å begripe dybdelesing er elementært for å virkelig forstå og integrere ny kunnskap, skriver Mary Ingemansson i boka Lärande gjennom skönlitteratur (2017).  


Hvordan skal vi jobbe med litteratur i samfunnsfagtimene? 


Akkurat nå har jeg kun to eksempel fra 4 trinn. 

Vi har jobbet med skolemiljø, fysisk og psykisk helse, så jeg hadde en større opplegg med flere moment, bl.a. inkludering i skolen.


Historien om barneboka Sitronlimonaden er sikkert velkjent blant lærere. I 2010 forfatter Hilde Henriksen får utgitt boken på forlaget Magikon sammen med tegneren Helena Ohlsson. Henriksen er selv lærer for flyktninger og asylsøkere ved voksenopplæringen i Tønsberg og tenkte at det var behov for bøker som gjenspeiler deres virkelighet.


Boken handler om lille Nasir fra Syria som blir slitt mellom to kulturer. Som mange andre små gutter vil Nasir spille fotball med vennene sine, mens mamma vil at han skal gjøre lekser og lære arabisk, så selvfølgelig synes han at “mamma er dum”. 

Sitronlimonaden som mamma lager blir symbol på mamma og alt han elsker hjemme. Men de andre norske barna erter ham for akkurat det.


Boka kan leses fri her.


Jeg har laget en oppgavehefte som kan brukes individuelt av eleven. Sikkert lurt å lese boka i plenum først og samtale om den.


Her finner du oppgaveheftet Sitronlimonaden.


NOE EKSTRA

Siden vi har tverrfaglig litteraturuke på skolen min har jeg også laget en natursti med temaet “Barnelitteratur”. 


Legg ut postene i en skog eller på skolegården når det er fint vær! :) 


Viktig å gå gjennom alle spørsmålene i felles (KAHOOT eller diskusjon i klasserommet).


Forsyn dere!


Ilona Roberts

Comments

Popular posts from this blog

English is Everywhere

Are your kids at school wondering why English is spoken everywhere? And do you assume that they know the reason(s) why? Think again.  Colonialism as a concept seems to be absent from primary education, which is problematic in itself. But learning a bit of history is the key to understanding the many varieties of English, its status as an official language in no less than 56 countries, and the cultural consequences of colonialism. I am never hesitant to speak about history in my classes: social sciences, languages, even science cannot be taught without the historical background. The look of wonder on the faces of some of my pupils originally from South Asia when they understood, for example, why cricket is so popular in their country of origin or why most people in Pakistan and India seem to speak English, was very rewarding.  Here is a simple, yet effective method to teach pupils about the rise of English as a global language.  Competence aims : explore and use pronunciation patterns

Conversation Starters

Not sure how to get the conversation started in the English language classes after the summer break? Here are a few tips for you! By using a couple of games inspired by contemporary celebrities, throw in a bit of pop culture there too – my sources are Dakota Johnson (actress), Stephen Colbert (comedian, political commentator, television host), and – well, the American people. I naturally gave all these a twist to make them more suitable for usage in the classrooms. Enjoy!  The Acting Game  This is inspired by an interview I saw with Dakota Johnson on Jimmy Fallon’s television show; see the video below:   First present the game and give instructions to the whole class. Best not to show the video, but maybe act it out yourself, with the help of a volunteer.  INSTRUCTIONS:  We are going to play a game called “The acting game”. You will be working in pairs. You take turns picking a card and reading different scenarios. Your classmate must then act out how he or she would react to this part

Komparativ religion på barnetrinnet

Religiøse konflikter eller misforståelser finnes ikke bare i teorien eller i politikk - de er en del av hverdagen og er forankret i uvitenhet. På barnetrinnet kan det være et utvidelse av helt vanlige konflikter på skolegården eller i klasserommet, eller så kan det tolkes som en ny måte å kategorisere grupper på. For eksempel, når de skal spille fotball i friminuttene sier barna at det skal være “muslimer mot kristne” - istedenfor det gamle kjønnsdelingen (jenter mot gutter). Det virker helt uskyldig, men det kan fort bli konflikt hvis noen er misfornøyd med hvordan spillet går. Vi lever i et multietnisk og multireligiøs samfunn og vi vil lære forstå hverandre bedre. Gjennom kunnskap om ulike religioner skal vi utvikle evne til å leve i og med mangfold i samfunnslivet. Om vi undersøker fellestrekk mellom de tre store abrahamittiske religionene (kristendommen, islam og jødedommen), kan vi utvikle mer forståelse og toleranse for hverandre.  Kristendom, Jødedom og Islam er blitt til i det