Skip to main content

Skjønnlitteratur i samfunnsfagtimene? Ja takk!

 

At vi kan lære om forskjellige kulturer, andre levesett, og verdenshistorie fra litterære verk er jo ikke noe nytt. 


I skolen skal litteraturen både utvikle den enskilde eleven og  bygge fellesskap.  Romaner, noveller og dikt kan være verktøy for å diskutere likestilling, solidaritet og at alle mennesker er like mye verdt. Det mener blant andre J. Edvardsson i boka Skönlitteratur i verdegrundsarbetet (2020, på svensk). 


Jeg synes at litteratur er og bør være en grunnleggende ferdighet og ikke bare i norskfaget. Den handler ikke om å lese, litteratur hjelper en å forstå verden. Skjønnlitteratur er - som J. A. Langer skriver -  ikke kun en type av tekst, det er en annerledes tenkemåte hun kaller for “literary thinking” (Envisioning Literature, 2011). 


I dag mer enn noen gang, når vi får så mye informasjon via forskjellige medier, er resonnering, problemløsningsstrategier, og kritisk tenkning utrolig viktig. Men ikke bare det: for å løse morgendagens problemer måtte vi kunne tenke kreativt og utenfor boksen.


Hvis vi skal bruke skjønnlitterære tekster på skolen må det være dybdelesing - det som Robert Probst kaller for “close reading” (Notice and Note: Strategies for Close Reading, 2003). Det inbegriper omlesing og tekstsamtaler. Å begripe dybdelesing er elementært for å virkelig forstå og integrere ny kunnskap, skriver Mary Ingemansson i boka Lärande gjennom skönlitteratur (2017).  


Hvordan skal vi jobbe med litteratur i samfunnsfagtimene? 


Akkurat nå har jeg kun to eksempel fra 4 trinn. 

Vi har jobbet med skolemiljø, fysisk og psykisk helse, så jeg hadde en større opplegg med flere moment, bl.a. inkludering i skolen.


Historien om barneboka Sitronlimonaden er sikkert velkjent blant lærere. I 2010 forfatter Hilde Henriksen får utgitt boken på forlaget Magikon sammen med tegneren Helena Ohlsson. Henriksen er selv lærer for flyktninger og asylsøkere ved voksenopplæringen i Tønsberg og tenkte at det var behov for bøker som gjenspeiler deres virkelighet.


Boken handler om lille Nasir fra Syria som blir slitt mellom to kulturer. Som mange andre små gutter vil Nasir spille fotball med vennene sine, mens mamma vil at han skal gjøre lekser og lære arabisk, så selvfølgelig synes han at “mamma er dum”. 

Sitronlimonaden som mamma lager blir symbol på mamma og alt han elsker hjemme. Men de andre norske barna erter ham for akkurat det.


Boka kan leses fri her.


Jeg har laget en oppgavehefte som kan brukes individuelt av eleven. Sikkert lurt å lese boka i plenum først og samtale om den.


Her finner du oppgaveheftet Sitronlimonaden.


NOE EKSTRA

Siden vi har tverrfaglig litteraturuke på skolen min har jeg også laget en natursti med temaet “Barnelitteratur”. 


Legg ut postene i en skog eller på skolegården når det er fint vær! :) 


Viktig å gå gjennom alle spørsmålene i felles (KAHOOT eller diskusjon i klasserommet).


Forsyn dere!


Ilona Roberts

Comments

Popular posts from this blog

 Velkommen til min lærerblogg!   Her finner du tverrfaglige undervisningsopplegg i historie, samfunnsfag, engelsk, KRLE og inlegg om ny forskning i andrespråkspedagogikk. Fokus ligger på fagfornyelsen - nye læreplaner i Norge 2020. Hvis du er lærer på en barneskole, ungdomskole eller videregående skole i Norge eller Sverige og trenger inspirasjon for å komme igang med fagfornyelsen er du på rett plass. 

English is Everywhere

Are your kids at school wondering why English is spoken everywhere? And do you assume that they know the reason(s) why? Think again.  Colonialism as a concept seems to be absent from primary education, which is problematic in itself. But learning a bit of history is the key to understanding the many varieties of English, its status as an official language in no less than 56 countries, and the cultural consequences of colonialism. I am never hesitant to speak about history in my classes: social sciences, languages, even science cannot be taught without the historical background. The look of wonder on the faces of some of my pupils originally from South Asia when they understood, for example, why cricket is so popular in their country of origin or why most people in Pakistan and India seem to speak English, was very rewarding.  Here is a simple, yet effective method to teach pupils about the rise of English as a global language.  Competence aims : explore and use pronuncia...

Immunsystemet og vaksiner

Vi lever i en viruspandemi og Covid-19 har tatt over hverdagen.  Vi vil forstå hvordan kroppen vår reagerer på virus og hvordan den forsvarer seg mot virus. Vi vil også lære om hvordan samfunnet håndterer pandemier eller epidemier gjennom å snakke om tidligere epidemier som ble løst, for eksempel polioepidemien. Her finner du et undervisningsopplegg som varer i tre uker og berører læringsmål i naturfag og samfunnsfag på barnetrinnet. Opplegget er delt på tre: virus og bakterier, coronaviruset i verden, og vaksiner. I siste delen leser vi en tekst om et annet virus som ble utryddet i nesten hele verden, polioviruset. Vi repeterer gjennom test og kahoot. OBS: Du trenger en ekstra time til repetisjon, i tillegg til de tre ukene du har jobbet med opplegget.  Mål: beskrive funksjoner i kroppens ytre forsvar og samtale om hvordan dette verner mot sykdom (naturfag). utforske og presentere samfunnsfaglege spørsmål, søkje etter informasjon i ulike kjelder og vurdere kor nyttig informas...