Begrepslæring i flerkulturelle klasserom

Om du har lest nyere forskning innen andrespråksinnlæring, da er du bevisst på at begreppsopplæring i skolen er svært viktig, fordi et mangefult ordforråd kan ha negative konsekvenser for elevenes faglig utvikling. Vi ser det i lese- og skrive resultatene rundt om i landet. Enda viktigere er at vi lever i et polarisert samfunn der vi snakker til hverandre uten å ha en reel dialog, fordi vi er uenige om hva vi mener med ordene vi bruker, til tross for et felles språk. Hvorfor skjer dette? 

Et systematisk arbeid med ord og begreper er nyttig for alle elevene, men spesielt for elever som forsøker å lære på flere språk, i skoler som vi kaller for "flerkulturelle". I en global sammenheng skulle jeg påstå at alle skolene er flerkulturelle - det fremtide arbeidsmarkedet skal uunngåelig bli internationell, flerspråklig, multikulturell. 

Våre elever er nødt å lære seg forhandle sin identitet og plass i samfunnet gjennom en fordypet forståelse for begreper, for hva de mener når de snakker - ikke bare for "norske ord". Slik tolker jeg begrepslæring, med erfaring fra en skole og en samtid der vi ofte missforstår hverandre, bemøter parelelle diskurs-mønstre, skjønner ikke hva de andre mener. Dette leder stadig flere ganger til konflikter og et utrygt miljø, spesielt på barneskolen. Derfor er det aktuelt å kommunisere hver eneste dag om ord, deres betydning, deres ursprung - slik at vi kan nå en større grad av enighet. 

Det er veldig mye snakk om å hente inn det flerspråklige perspektivet i klasserommene, og det er i for seg veldig fint og positivt. Men hvor mye av det ser vi i praksis? Det perspektivet er godt i bruk i innføringsklasser og i mindre grupper med FON-elever - men i ordinære klasserom er det akkurat nå kun en vakker teori, med svært begrenset praktisk anvendelse. På skolen min har vi hatt en åpen og ærlig dialog om dette i mange år - om at ALLE lærere er FON-lærere - og vi prøver å implementere det flerspråklige perspektivet i alle fag. Hvordan skal vi oppnå dette målet?

For det første, trenger vi å øve på å være mer fleksible når det gjelder det å lære norsk. I skolehverdagen er det ganske vanlig at en hører elevene missbruke ord de har hørt på sosiale medier, for eksempel, uten å vite hva de betyr. De slenger ut "homo" eller "N-ordet" til hvem som helst, de kaller hverandre og lærerne for "rasister" eller "mobbere", men er ikke medvetne om hva det egentlig betyr eller hvordan historie ligger bak disse ordene. Dette er pedagogisksvikt som lett kunne undvikes med å flytte fokuset fra å lære ord or språkstrukturer i norsk, til å lære betydning. For det andre, må vi være mer nysgjerrige om andre språk og kulturer, mer resseptive til å leke med språket, mer åpne til å gjøre feil selv, som pedagoger. Språket er sosialt, en konstant meningsforhandling og utforskning mennesker innimellom. Sist, men ikke minst, må vi sleppe rigiditeten og stole på at elevene våre kan tenke selv - og det gjør de, om de får en sjanse. Det er selvfølgelig viktig å lære norske ord og bygge på ordførrådet; men vi må huske å ta i bruk det sosiale, språklige, og kulturelle bagasjet som elevene tar med seg, vi må lære å bygge opp deres selvtillit og fokusere på hva elevene kan, ikke på hva de mangler. 

I denne serien legger jeg ut flere gode praktiske tips på hvordan du kan jobbe med flerspråklig begrepslæring i et ordinær klasserom. Dersom du ønsker å få flere opplegg som jeg har faktist brukt i klasserommet, ta kontakt på mail: ilona.roberts@sandnes.kommune.no 

1: Dagens ord 

For timen starter, velg ut et ord som er relevant for temaet dere jobber med. Start med forkunnskaper, la elevene dele med seg hva de kan om ordet, uten å fortelle noe. Del opp ordet, dersom mulig - hvor kommer ordet / de forskjellige delene fra? Kontekstualiser, bruk de ulike delene i forskjellige sammenheng, og gjerne på forskjellige språk. Her er et eksempel jeg har brukt i samfunnsfag, i en periode der vi jobbet med vårt lokalsamfunn og snakket om forskjellige yrker.

                                                                    

                                                              

2: Abstrakte ord med fysisk aktivitet

Var ikke redd før å lese eller skrive ned fullstendige definisjoner for abstrakte ord som ikke kan illustreres med bilder eller konkrete eksempler. Når jeg jobbet med et opplegg i samfunnsfag om valget, måtte vi bruke begreper som "plikt", "likeverd", eller "påvirkning" (se definisjonene her). Elevene kan prøve seg å matche ordene med definisjonene, men det er mer effektivt å bruke fysisk aktivitet. 

For eksempel, skriv ut alle begrepene med stort skrift på et ark og ha arkene spredt ut på veggene i klasserommet. Alle elevene står midt i klasserommet - les ut en definisjon eller forklaring på norsk eller/og engelsk, og be elevene løpe til det skiltet som de mener har begrepet du hadde definert. Å være i bevegelse hjelper, men du kan også se hvilke elever har faktisk forstått ordene eller hvem som følger flokken. Det var veldig gøy å jobbe på den måten. 

Har også brukt skuespill, da elevene måtte tenke på en situasjon som illustrerer abstrakte ord - og klassen måtte gjette hva situasjonen handler om. De er kjempeflinke til å illustrere ord som betyr mye for dem på denne måte - såsom "vennskap", "utestenging", "mobbing", etc.  

3. Tverrfaglig og tospråklig tilnærming (norsk/engelsk)

I noen klasserom har jeg elever som ikke er helt "der" enda når det gjelder å følge med på norsk, men de kan engelsk - der bruker jeg "kontrastiv undervisning", og kjører hele veien på begge språkene. Se før eksempel en flott opplegg fra Nysgjerringper som ble tilpasset til en 5. klasse med stort behov for tydelige rammer og struktur:

Europakartet endrer seg 

4. Lesing på flere språk

Vi satser på lesing og begrepslæring i alle fag, men det er spesielt viktig i norsktimene, der elevene skal lese skjønnlitteratur. Har dessverre ikke hatt norskfaget dette skoleåret, men har lekt litt med konseptet "å lese skjønnlitteratur på flere språk" i klasserommet, og har begynt å jobbe på et opplegg basert på tegneserien En pingles dagbok av Jeff Kinney. De involverte språkene er engelsk (originalspråket), norsk og spansk. Det flerspråklige biblioteket har boka på enda flere språk, dersom du plutselig ble inspirert. Dette er en fantastisk mulighet å fokusere på språkerts humørfunksjon, og hvordan vitser oversettes på andre språk. Det er en veldig populær serie på vår skole, men de fleste av elevene leser bøkene på norsk, og mister dermed kansjke litt av sarcasmen og humøren som er typisk for amerikanske tenåringer. Dette er work in progress, men skal oppdatere arbeidet med teksten så snart som mulig:

Lesing på flere språk

Nyttig artikkel 

Litteraturliste:

Aukrust, V.G. (2007). Young children acquiring second language vocabulary in preschool group-time: Does amount, diversity, and discourse complexity of teacher talk matter? Journal of Research in Childhood Education, 22(1), s. 17–37.
Aukrust. V.G. & Rydland, V. (2011). Preschool classroom conversations as long-term resources for second language and literacy acquisition. Journal of Applied Developmental Psychology. ISSN 0193.
Biemiller, A. & Boote, C. (2006). An effective method for building meaning vocabulary in primary grades. Journal of Educational Psychology 98(1), s. 44–62.
Bowyer-Crane, C., Snowling, M.J., Duff, F.J., Fieldsend, E., Carroll, J.M., Miles, J., Götz, K. & Hulme, C. (2008). Improving early language and literacy skills: differential effects of an oral language versus a phonology with reading intervention. Journal of Child Psychology and Psychiatry 49(4), s. 422–432.
Egeberg, E. (2013). Spesifikke språkvansker og flerspråklighet. Psykologi i kommunen nr.5.
Espenakk, U., Mørk, M. & Ottem, E. (2012). Kan strukturert ordforrådsarbeid i førskolealder gi varige positive resultater? Psykologi i kommunen, nr. 5, s. 15–21.
Hagtvet, B.E., Lyster, S-A.H., Melby-Lervåg, M., Næss, K-A.B., Hjetland, H.N., Engevik, L.I., Hølland, S., Karlsen, J., Klem, M. & Kruse, J. (2011). Ordforråd i førskolealder og senere leseferdigheter – En metaanalytisk tilnærming. Spesialpedagogikk, nr. 1, s. 34–49.
Høien, T., Tønnesen, G. & Igland, G. (2008). Setningsleseprøven, S-40. Logometrica. AS.
Høien, T. & Tønnesen, G. (2008). Ordkjedtesten. Logometrica. AS.
Lervåg, A. & Aukrust, V.G. (2010). Vocabulary knowledge is a critical determinant of the difference in reading comprehension growth between first and second language learners. The Journal of Child Psychology and Psychiatry, 51(5), s. 612–620.
Melby-Lervåg, M. (2011). Effekten av språkstimulering i førskolealder på senere leseforståelse: Hva kan forskning fortelle oss? Spesialpedagogikk nr. 2, s. 40–51.
Melby-Lervåg, M. & Lervåg, A. (2013). Reading comprehension and it’s underlying components in second-language learners: A meta-analysis of studies comparing firstand second-language learners. Psychological, Bulletin. ISSN 0033–2909. doi: 10.1037/a0033890 (Free download).
Monsrud, M.-B., Meyer Bjerkan, K. & Thurmann-Moe, A.C. (2011). Minoritetsspråklige barn og unges grammatiske utvikling. Psykologi i kommunen, nr. 4, s. 3–16.
Ottem, E., Platou, F., Sæverud, O. & Forseth, B.U. (2009). Begrepsopplæring for barn og unge med språkvanskereffekten av en strukturert undervisningsmodell. Skolepsykologi, nr. 5, s. 5–16.
Ottem, E. & Espenakk, U. (2011). Skole- og barnehageutvikling: kartlegging av språk og leseferdigheter. Psykologi i kommunen, nr. 1, s. 11–18.
Ottem, E. (2011). Strukturert begrepsundervisning. Psykologi i kommunen, nr. 5, s. 3–8.
Parsons, S., Law, J. & Gascoigne, M. (2005). Teaching receptive vocabulary to children with specific language impairment: a curriculumbased approach. Child Language Teaching and Therapy, s. 39–59.
Ppt Oslo, Utdanningsetaten (2011). Norsk Som Læringsspråk (NSL).
Ppt Oslo, Utdanningsetaten (2011). Tiltakspakkefor Norsk Som Læringsspråk (NSL).
Refsdahl, V. (2009). Når lesing blir vanskelig. Intensiverte lesekurs på mellomog ungdomstrinnet, del 2. Bredtvet kompetansesenter
Refsdahl, V. & Anmarkrud, Ø. (2010). Gode lesestrategier – på mellomtrinnet. Cappelen Akademisk Forlag.
Rydland, V., Aukrust, V.G. & Fulland, H. (2012). How word decoding, vocabulary and prior topic knowledge predict reading comprehension. A study of language-minority students in Norwegian fifth grade classrooms. Reading and Writing, 25, s. 465–482
Rydland, V., Aukrust, V.G. & Fulland, H. (2013). Living in neighborhoods with high or low co-ethnic concentration: Turkish-Norwegianspeaking students’ voca.bulary skills and reading comprehension. International Journal of Bilingual Education and Bilingualism, 16(6), s. 657–674.
Rydland, V., Grøver, V. & Lawrence, J. (2014). The second-language vocabulary trajectories of Turkish immigrant children in Norway from ages five to ten: the role of preschool talk exposure, maternal education, and co-ethnic concentration in the neighborhood. Journal of Child Language 41(2), s. 352–381.
Salameh, E.-P. (2008). Flerspråkiga barn med språkstörning i förskola och skola-bedömning och intervention. Torshovseminarene, Statped.
Scheving, F. (2012). Minoritetsspråklige elever og ordlæring. Et ordlæringsprosjekt i en ordinær andreklasse. Psykologi i kommunen, nr. 1, s. 7–18.
Stette, Ø. (Red) (2013). Opplæringslova og forskrifter. Med forarbeid og kommentarer. Pedlex.
Storch, S.A. & Whitehurst, G.J. (2002). Oral language and coderelated precursors to reading. Evidence from a longitudinal structural model. Developmental Psychology, 24, s. 934–947.
Sæverud, O., Forseth, B.U., Ottem, E. & Platou, F. (2011). En veileder om begrepslæring – en strukturert undervisningsmodell for barn og unge med språkvansker. Bredtvet kompetansesenter.
Utdanningsdirektoratet (2013). Grunnskolens informasjonssystem (GSI).

 

STATSPED  (språkvansker)

Masteroppgave om å arbeide med begreper i samfunnsfag 

NAFO Flerspråklighet som ressurs